I den tredje talen i serien om Jakobs brev har vi kommet til noen utfordrende vers i kapittel to. Der utfordrer Jakob leserne til å ikke gjøre forskjell på folk. Den utfordringen var aktuell blant de første kristne, og den er minst like aktuell i dag.
Jakobs brev er skrevet til kristne jøder i landene omkring Israel. På den tiden ble kulturelle minoriteter slukt av Romerriket hver dag. Midt i dette sender Jakob et praktisk brev som syder av konkrete leve råd. Det var relevant for dem, og er relevant for oss!
I denne talen starter Thomas vårens gjennomgang av Jakobs brev. Jakob innleder uten de store teologiske drøftingene, men går rett inn i pudding av hva det vil si å være menneske. Vi har alle krefter i oss som potensielt kan drive oss vekk fra Gud. Jakob kaller det “begjæret”. Dette, som kommer fra vårt eget indre og ikke fra Gud, skal imidlertid ikke fornektes og heller ikke gjøre oss mismodige. Tvert imot, Jakob utfordrer oss på å glede oss når troen prøves av ulike fristelser og prøvelser. Fordi det er en mulighet til vekst - og gjennom utholdenhet, tillit til Guds godhet og bønn om visdom kan vi lære å samarbeide med Gud når troen prøves.
Vi tar et lite dypdykk i Jesus sin slekt.
Viktige spørsmål som blir berørt i denne talen:
- Hvilken slekt var det Gud valgte at sin sønn skulle bli født inn i?
- Hvorfor er Bibelen så ærlig i sin fortelling om forfedrene til Jesus?
Alle mennesker uansett livshistorie passer perfekt inn i Jesus sin slekt, i Guds familie.
I denne prekenen snakker Thomas om Gud som vår Evige Far. Og Gud som Far er et kjent og kjært bilde av vi har av Gud i Skriften. Men hva betyr det egentlig? En måte å se dette på har en tendens til å lede oss til et bilde av Gud som en noe fjern og autoritær far. Men en annen måte å se det på - støttet opp av Jesu omtale av Gud som Far (og sammenligning til hvordan vi tar oss av våre egne barn), Jesus som den primære åpenbaringen av Gud, og Guds ønske om relasjon - leder oss til et bilde av en nærværende og kjærlig Far. Vår alles Evige Far.
Nøkkelvers:
- Jesaja 9, 6-7
Andre vers:
- Apg 17, 27-28
- Hebr 12, 7-11
- Matt 7, 9
- Joh 1, 18
- Joh 14, 9
Tarjei Gilje intervjuer Kjersti Gautestad Norheim - sogneprest i DNK Birkeland.
I julen har vi som regel fokus på Jesu barndom. Men i krybben finnes ikke bare en veldig søt gutt – der finner vi en veldig Gud. At Jesus er sann Gud og sant menneske er et kjernepunkt i den kristne tro - og hovedtema i denne talen.
I denne talen delte Daniel Sæbjørnsen ut ifra Jesaja 9 - om løftet om frelseskongen som skulle komme. Ved Jesu komme fikk Det gamle testamentlige håpet et navn og et ansikt. En av de måtene vi kan erfare at Gud har kommet nær, er at han er vår Underfulle Rådgiver. En rådgiver som gir hjelp i dette livet og viser veien til det evige livet.
Peter sier at Jesus «gikk omkring og gjorde vel». Vi som følger Jesus, ønsker å leve som ham. Gud vil at vi skal løfte blikket vårt og ha godhet på radaren. Han vil fremme i oss en godhet som er kjemisk fri for baktanker. Og mulighetene for å vise praktisk godhet florerer i vår hverdager.
Jesu møte med kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd lærer oss mye om oss selv og om å møte andre mennesker. Jesus avslørte fariseernes hykleri. I stedet for steinkasting ble det en eksponering av barmhjertighet overfor en kvinne som nok hadde forventet seg noe helt annet.
Mange av oss har mennesker som har preget oss med troen sin. Kanskje en bestemor, en onkel, eller en av trosheltene i kirkehistorien. Men hvorfor var livene deres annerledes? Det var sikkert mange ting. Og de var garantert ikke perfekte. Men ett aspekt går igjen; de var ikke redd for å dø. Ikke på den måten at de levde dumdristige liv. Heller ikke at de levde "avkoblet" fra verden. Men det at de hadde blikket lenger fremme enn bare dette livet gjorde noe med måten de levde på her og nå. Og gjennom tillit til Jesus ble den dypeste drivkraften i livet flyttet fra egen overlevelse (som har sin rot i frykten for å dø) og over til kjærlighet.
All vekkelse innebærer at Gud bryter ut av boksen og viser seg større og mer enn det vi var blitt vant til. Hvordan kan Guds folk følge Ham når han endrer spillereglene?
Hør Silje Nordal Sylta dele høydepunkter fra to sesonger med intervjuer av personer som lever ut troen sin i arbeidslivet. Du kommer til å bli inspirert, utfordret og få med deg flere praktiske tips for hvordan du kan leve ut troen i ditt arbeid. Dette er avslutningen av taleserien "Endelig mandag".
Tro i arbeid-podcasten: https://podcasts.apple.com/no/podcast/tro-i-arbeid/id1583221980
Jesus forteller om to menn som hadde mye til felles. Begge bygget de hus. Begge klarte de seg greit når alt var greit. Og begge opplevde de kraftig turbulens. Men én ting var veldig forskjellig for disse to. Dagens tekst fra Matt. 7, 24-27 er nok velkjent for mange. Samtidig rommer den mange dybder og lag. Håvard forteller her om hvordan hans personlige forhold til denne lignelsen har vært gjennom en utvikling.
Hva vi gjør på jobben og i hverdagen er ikke likegyldig for Gud. Han har kalt oss til å være med å prege våre omgivelser slik at Hans rike blir synlig. I denne talen ser vi nærmere på hvordan vi kan bidra til dette der Gud har plassert hver enkelt av oss.
Alle er omgitt av relasjoner i livet, både på arbeid og andre steder. Hør noen historier fra hverdagen til to personer i kirken, og fra Bibelen, om hvordan du kan leve i disse relasjonene som omgir deg.
Som Guds barn er vi kalt til å være en velsignelse og et bilde av Gud for verden. Dette kallet startet helt tilbake med Adam og Eva, og er fortsatt med oss i dag. Bli med når Thomas følger den røde tråden gjennom gamle testamentet og frem til Jesus, og hvordan dette grunnlaget gjør oss i stand til å tenke stort om vår egen tjeneste utenfor kirkens fire vegger.
Bibelvers:
- 1 Mos 2,15
- 1 Mos 39, 1-6
- Dom 17, 6
- Jer 29, 4-7
- Mika 6, 8
- Matt 9, 35
- Rom 5, 12-17
- Rom 8, 18-23
- 2 Kor 5, 17
- Åp 21, 5
