Mandag
DEN STILLE UKEN? - LANGT I FRA!
Vi kaller påskeuken for «den stille uke». Men den uken evangelistene forteller om, var langt fra stille. Bare hør:
Palmesøndag
Da Jesus red på eselet og mange fulgte ham, var det jubelrop og sang. Barna ropte veldig høyt i stor begeistring. På veien ned fra Oljeberget mot Kedrondalen, litt ovenfor Getsemanehagen, stanset Jesus og gråt over Jerusalem. Det er bygget en kirke der – Dominus Flevit (som betyr «Herren gråter»). De gangene jeg har vært i Jerusalem, har jeg alltid gått over Kedrondalen og opp til Dominus Flevit.
Etter at palme(søndags)marsjen er over og folket har hyllet Jesus som Davids sønn, går han til tempelplassen. Der er det mye støy og hektisk aktivitet. Pengevekslerne tjener mye penger. Alle pilegrimene må nemlig ha den riktige myntenheten for å kunne kjøpe offerdyr. Siden det er en så enorm etterspørsel, er det ikke nok lam. Derfor kan de ofre duer i stedet. Men prisen på både lam og duer er enormt høy. Markedsloven gjelder; er etterspørselen stor, stiger prisen. Selgerne tjener store penger. Jesus reagerer på dette misbruket av det tempelområdet som kalles «hedningenes forgård». Det var det nærmeste ikke-jøder kunne få komme tempelet, men det var ikke mulighet å være der i stille bønn og tilbedelse.
«Dette huset, tempelet, skal kalles et bønnens hus,» roper Jesus, «men dere har gjort det til en røverhule!» Det er begrunnelsen for at han velter pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Ingen angriper Jesus for det han gjør, ser det ut til, for de skjønner at han har rett. Pilegrimene som måtte veksle penger for å kunne kjøpe offerdyr, støtter ham nok.
Barna fortsetter å hylle Jesus som Davids sønn (Matteus 21,15) og tror at han kan frelse dem, og det provoserer overprestene og de skriftlærde. Kanskje er de redde for at de romerske soldatene skal gripe inn? Når Jesus kalles Davids sønn, er det ensbetydende med å kalle ham konge! Det liker neppe Pilatus.
Jesus siterer en Salme (8). Det er en salme med lovprisning til Gud Herren. Men her sier Jesus at den lovprisningen barna har kommet med til ham, er oppfyllelse av salmen.
Etter dette gikk Jesus tilbake til Betania – til vennene Marta, Maria og Lasarus. Der var det ro, stillhet og trygghet.
Neste dag
Men tidlig neste morgen gikk tilbake til Jerusalem. Det er tydelig at det er mye som skal utrettes disse dagene. Tilbake i Jerusalem konfronterer overprestene og folkets eldste ham.
Hvorfor er det forresten «overprester» i flertall? Annas hadde tidligere vært øversteprest, og han var han «pater familias» i den mektigste jødiske familien i Jerusalem. Fem av sønnene hans hadde vært øversteprester noen år. Nå var det svigersønnen Kaifas som innehadde embetet. Senere skulle en av sønnesønnene til Annas bli øversteprest. Det var en familie som holdt på makten. Nå kjente de seg truet av Jesus som ble hyllet som Messias.
Så de spør: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Hvem har gitt deg denne fullmakten?»
Johannesevangeliet er rikt på det vi kaller «kristologi», det vil si lære om Kristus. Veldig typisk er «Jeg er»-ordene om Jesus, ikke minst når de blir stående alene. Når de står i en sammenheng, går Jesus inn i roller som i Det gamle testamentet og i jødedommen er brukt om Gud, Israel, tempelet, Loven, Jerusalem osv. For eksempel sier Jesus: «Jeg er verdens lys!» Det sa jødene om Israel, Loven og om tempelet. «Jeg er veien, sannheten og livet.» Det sa Jesus om Loven. «Jeg er den gode hyrde.» Det sa Skriftene og jødedommen om Gud.
Men enda vanskeligere ble det når han bare sa «Jeg er». Det ble opplevd som blasfemi. Det er nemlig bare Herren, Israels Gud, som i seg selv er «Jeg er». Siden jødene ikke kunne uttale Guds hellige navn «Herren» (Jahve), uttalte de navnet med et uttrykk som oversatt til norsk blir «Jeg Er». Bla gjennom Johannesevangeliet, og du vil fort oppdage at det ble opplevd som blasfemisk. De religiøse lederne ville gjerne steine Jesus. Men det var virkelig det Jesus gjorde og mente: Han gikk inn i Israels, Jerusalems, Lovens, tempelets – og Guds rolle!
Lignelsen om vinbøndene og arvingen
Jesus forteller en lignelse som utfordrer! Den er direkte rettet mot de religiøse lederne! Og her forteller han etter at de har mishandlet og forfulgt tidlige tjenere, nemlig de sanne profetene i Israel, så vil de til sist drepe sønnen til vingårdens eier. Vingården er Israel, og eieren er Gud. Jesus er Sønnen! Det provoserer.
Så siterer Jesus et ord fra den siste salmen i «det store Hallel» (lovsangen, Salm,e 113-118). Denne lovsangen ble sunget på nytt da påskemåltidet var over (Matteus 26,30). Jesus forteller at den steinen bygningsmennene (de religiøse lederne) forkastet, er ham selv. Men han skal faktisk bli selve hjørnesteinen i det nye tempelet.
Det fører for langt å skrive om alt som skjedde disse dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag, men at det er intense dager er tydelig. Jesus diskuterer og underviser. Matteus gjengir Jesu lange undervisning om endetiden og dommen. Han taler om fikentreet, om «som det var i Noahs dager», om brudepikene og den store dommen. Det er alvorlig tale.
«Da Jesus hadde fullført hele denne talen, sa han til disiplene: «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir utlevert for å korsfestes.» (Matt 26,1f). Så blir det en stille onsdag for skjærtorsdag. Onsdag er Jesus hjemme hos vennene i Betania og forbereder seg. I huset til Simon «den spedalske» kommer en kvinne og salver ham til hans gravferd.
Nåde og fred,
Stig Magne Heitmann
