Torsdag før palmesøndag
PILEGRIMENE KOMMER TIL JERIKO
Ved den sørlige enden av Jordandalen ligger byen Jeriko. Byen er kanskje verdens eldste. Arkeologer mener det har vært bosetting der 12 000 år før Kristus. I øst renner Jordanelven, i sør ligger Dødehavet, og oppe i fjellene mot vest er Jerusalem. Det er grønne oaser i Jeriko-området, men ellers er det gold ørken.
Jøder som skulle reise mellom Galilea og Jerusalem, dro vanligvis denne veien. Det andre alternativet hadde vært å dra gjennom Samaria – området mellom Galilea og Judea. Men det var uaktuelt for de fleste. Jødene likte ikke samaritanerne, og samaritanerne likte ikke jødene, særlig hvis de var på vei til Jerusalem (Lukas 9,51ff). Jøder dro absolutt ikke gjennom Samaria når de var på pilegrimsreise. Og kanskje spesielt ikke i forbindelse med påskehøytiden, for samaritanerne hadde sin egen påskefeiring og sitt eget tempel på Garisim (Johannes 4). Der slaktet de påskelammene etter de forskriftene Mosebøkene ga.
Men Jesus brøt denne «forbannelsen» flere ganger ved å dra til Samaria. Hvorfor? Jesus var rett nok jøde, men han var ikke bare jødenes Messias, han var alle menneskers frelser. Slik fikk han frelse en hel samaritansk landsby! Når Jesus gir sin siste misjonsbefaling til disiplene, sier han at de også må gå til Samaria (Apg 1,8).
To blinde roper på Messias
Men Jesus valgte å gå den vanlige veien denne påsken sammen med disiplene. Da de dro ut av Jeriko sammen med et stort pilegrimsfølge, satt det to blinde i veikanten, ifølge Matteusevangeliet. Markus forteller om den ene, Bartimeus. Han hadde tydeligvis hørt om Jesus, og han begynte å rope på ham: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!» Han kalte Jesus Davids sønn, det vil si Messias! Han har nok hørt om helbredelsene Jesus har gjort, og nettopp helbredelser skulle kjennetegne den messianske tiden. Messias’ sitt kjennetegn var barmhjertighet mot blinde, døve, syke, spedalske, undertrykkede – akkurat slik Jesus hadde fortalt til Johannes Døperens disipler: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Jesaja 35,5; 61,1; Lukas 7,24ff).
Messias kommer! Ja, Jesus var Messias. Men like før hadde Jesus kalt seg selv Menneskesønnen som skulle gi sitt liv som løsepenge for mange (Markus 10,45). Jesus holdt disse to tingene sammen: Menneskesønnen som Herrens lidende tjener (Jesaja 53) og Messias – den salvede kongen. Den hemmeligheten var fortsatt skjult for Jesu disipler i litt mer en uke. Jesus var alene om å forstå alt sammen.
Sakkeus og Frelseren
Lukas forteller om én mann til i Jeriko, nemlig tolleren Sakkeus (Lukas 19,1ff). Hva kjennetegnet ham? Jo, at han var toller, svært rik og liten av vekst. Men også tre andre ting: Han var foraktet fordi han som toller tok urettmessig mye penger fra folk, han var i okkupasjonsmaktens tjeneste, og for det tredje: Han var så ivrig etter å se Jesus. Litt underlig på en måte, for Sakkeus var jo i romernes tjeneste, og jødenes forventning var at Messias skulle gjøre slutt på den romerske okkupasjonen. Kan vi tenke at Sakkeus var lei av måten han levde på og at han lengtet etter befrielse? Han ville se Jesus – Frelseren som frelser fra skam, synd og skyld!
Det var en stor folkemengde, skriver Lukas. Ja, selvsagt. Hele pilegrimsflokken og mange av byens innbyggere ville være i nærheten av Messias og hans følge. Men Jesus møtte Sakkeus på en uventet måte. «I dag er frelse kommet til dette huset,» sa han, for «også Sakkeus er en Abrahams sønn. Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»
Jesus kunne latt seg hylle som Messias. Men hans mål var alltid et annet: Å finne de bortkomne og berge dem. Det var derfor han var på vei til Jerusalem.
Essenerne
I evangeliene leser vi ofte om fariseere og skriftlærde som to religiøse grupper. En tredje gruppe, essenerne, hører vi ikke mye om. Grunnen til at vi ikke leser om konfrontasjon mellom dem og Jesus, er at de sto veldig nær både Johannes Døperen og Jesus. Essenerne bodde mange steder i Judea. De holdt også til i Qumran ved Dødehavet, ikke langt fra Jeriko. Når Jesus kommer til Jerusalem, aner vi at de er der, spesielt palmesøndag og skjærtorsdag. Så før vi kommer til palmesøndag vil jeg skrive litt mer om dem – denne fromme jødiske gruppen som er ukjent for oss, men som Jesus hadde et nært forhold til.
Nåde og fred,
Stig Magne Heitmann
