Tirsdag før påske
MED JESUS OG DISIPLENE PÅ PILEGRIMSVANDRING FRA GALILEA TIL JERUSALEM DAGENE FØR PÅSKE (DEL 1)
Det er snart påske. I mer enn 3000 år har Israel feiret høytiden til minne om exodus fra Egypt og i forventning om Messias’ komme. I snart 2000 år har den kristne kirke feiret at Jesus er Messias, Kongen, Befrieren og Frelseren som det jødiske folket ventet på.
Den kristne kirke kommer sammen for å feire palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. Slik Israels folk dro som pilegrimer til Jerusalem fra mange steder for å feire påske, slik møtes kristne for å feire. Vi kaller disse dagene «den stille uken», men for Jesus og disiplene var den langt fra rolig og stille.
I år blir det kanskje for stille for de fleste. Det er vanskelig å møtes. Da er Ole Christian Kvarmes bok "Åtte dager i Jerusalem" et funn! Med denne boken kan vi feire påske hver dag i hjemmene våre. Jeg anbefaler også ressursene som vi finner på Den Norske Israelsmisjonens nettside. Der er for eksempel et opplegg for feiring av påskemåltidet skjærtorsdag i hjemmet.
Vi begynner med dagene før påske – eller Den usyrede brøds høytid som høytiden også kalles. Jeg vil følge Jesus, disiplene og tusenvis av andre pilegrimer på veien fra Galilea, via Jeriko og Betfage til Jerusalem.
PILEGRIMSVANDRINGEN BEGYNNER
Det nærmer seg påske. Det var ikke bare Jesus og disiplene som gikk fra Galilea gjennom Jordandalen via Jeriko opp til Jerusalem. Titusener av mennesker i Galilea begynner pilegrimsvandringen mot Jerusalem. Også fra andre kanter kom folk reisende; fra Syria og områdene øst for Jordanelven, fra Babylonia, Egypt og Nord-Afrika, Lilleasia, Makedonia og Rom.
Noen dager før hadde Jesus sagt til disiplene sine at han skulle lide og dø, men tre dager senere stå opp fra de døde (Markus 8,11ff). Han gjentok det samme budskapet to ganger, første gang før de dro fra Galilea (Markus 9,30ff), siste gang rett før de kom til Jerusalem til påskehøytiden (Markus 10,32ff). Men disiplene skjønte ikke hva han snakket om. De trodde at de var på en vanlig, tradisjonell pilegrimsvandring. Lite skjønte de av at denne påsken ville bli annerledes.
Den første gangen Jesus fortalte at han skulle lide og dø, var rett etter at Peter hadde kommet med den store bekjennelsen til Jesus: "Du er Messias!" (Markus 8,29). Messias-forestillingen til Peter samsvarte med det mange andre jøder tenkte: Jesus var den salvede kongen, etterkommeren etter David, som skulle gjøre ende på romernes okkupasjon, sette jødene fri og gjenreise Israels rike. Profetene hadde talt om det.
Men det var en annen side av profetenes budskap som ikke var like populært og som mange jøder, inkludert Peter, ikke la vekt på, nemlig at Jesus også var den lidende tjeneren som måtte dø for folkets synd (Jesaja 53). Han var lammet som skulle ofres.
Jesus derimot var bevisst på at det ikke bare ville bli palmesøndagens opplevelse på eselryggen der en gruppe av folket hyllet ham, men også en langfredag der andre ropte "korsfest" og romerske soldater til sist ville utføre det.
Likevel sier han til disiplene: "Vi må også dra på pilegrimsferd fra Galilea til Jerusalem for å feire påske!"
Bli med, du også!
(Påskehøytid = hebraisk Hag Pesach. Derav har vi ordet Haggadah = påskefortellingen eller påskeliturgien som er ordningen (hebraisk: Seder) for påskemåltidet skjærtorsdag.)
Nåde og fred,
Stig Magne Heitmann
