Dagens tekst begynner på en uvanlig fest hvor en av deltakerne hadde vært død. Så går historien videre til palmesøndagsopptoget i Jerusalem, hvor Jesus valgte et esel fremfor en kongestol.
Jesus sin tilknytting til det jødiske folk er ikke bare en tom tradisjon, men en del av Jesus sin identitet.
Gud gir oss gaver som han vil vi skal få leve og virke i. Her kommer både interesser, iboende egenskaper og talenter inn i bildet. I tillegg har Gud noen gaver han ønsker å gi oss ved sin Ånd, også kalt de “karismatiske gavene”. Dette er ting som gaven til å tale profetisk, helbrede, tungetale og så videre. Selv om noen hevder at disse gavene “døde ut” med apostlene, er det tydelig at dette er for deg og meg i dag. Gud vil at vi skal få fungere i alt det Han vil gi oss - og det finnes steg vi kan ta for å komme mer inn i det.
Nøkkelvers:
1 Kor 12, 1-12
1 Kor 1, 5-7
Vi rystes alle av de grufulle og brutale hendelsene i Ukraina. Mange opplever frykt, sinne og avmakt. Kan det tenkes at Gud har noen ord og råd til oss, i en tid som denne? I denne talen deler Håvard fem ting fra Skriften, ment som hjelpende knagger for troen, tanken og hverdagen.
Jesus var én av oss, samtidig annerledes enn oss. I dette ligger et forbilde. Vi kalles til tilstedeværelse – og annerledeshet. I denne talen snakker Håvard om hvordan vi med våre liv kan formidle Jesu ånd og Hans verden til våre omgivelser – uten å bruke ord.
Jesus kom for å søke og frelse det som var fortapt. Luk. 19,10.
DHÅ søker det samme som Jesus, og vil lede oss og hjelpe oss til å møte mennesker der de er i sin livsreise. Også på en overnaturlig måte gjennom Åndens ledelse og gaver vil Gud møte dem og løfte dem inn i frelsens nåde.
Det kan være fristende å tenke at nøkkelen til fornyet interesse for evangeliet i Norge er å få kristne inn i fremskutte stillinger. Men kan det tenkes at den viktigste evangeliseringen skjer helt andre steder, nemlig i hverdagslivet hvor vanlige kristne deler troen med sine medmennesker?
Bønn for våre kjære kan være både givende og krevende. For selv om bønnen drives av kjærlighet, vil det i mange tilfeller kreve utholdenhet. Men om ikke vi ber og kjemper for våre nærmeste, hvem gjør det da? Jesus oppmuntrer oss til å ikke gi opp, for den som ber er i kontakt med kraftige, virkningsfulle saker. Heldigvis er vi ikke kalt til å reise alene i dette, og Gud vil da også betro uselviske bedere hva man kan be for sine kjære.
Erfarer vi evangeliet som de gode nyhetene de faktisk gir seg ut for å være? Hva vi svarer på dette vil ha mye å si for hvordan vi opplever det å dele troen vår med andre. Bli med når Thomas dykker inn i Paulus sine ord i 2. Korinterbrev, hvor det blir tydelig at (1) kjærlighet er drivkraften, (2) Gud har selv gjort jobben, og (3) vårt kall er nå å nærme oss Jesus - og lede andre dit.
Nøkkelvers:
- 2 Kor 5, 11-21
Adventstiden minner oss både om Jesu fødsel og om hans ventede gjenkomst. På andre søndag i advent handlet prekenen særlig om det å være forberedt på Jesu gjenkomst, og å leve livet med det for øye.
Advent er en tid preget av ord som venting, lengsel og lys som skinner i mørket. Med andre ord dreier det seg om håp. Håp om at Gud skal gjøre det Han har sagt, selv når våre liv og vår verden oppleves vanskelig. Dette håpet, som kommer fra Gud i Jesus, vokser midt i det vonde og vanskelige, gir oss kraft til å være lys og salt og holder helt inn i evigheten.